Oppgaver - Vannområde Randsfjorden

Oppgave 1

Hvilke to hovedtyper av plankton finnes, og hva er forskjellen?

På hvilke måter er bunndyr viktige for livet i vann?

Hva er forskjellen på insektlarve og insektnymfe?

Hvilke fiskearter er det stor mulighet for å finne i mange elver, bekker og sjøer rundt Randsfjorden?

Lærerveiledning

Dyreplankton og planteplankton.
Dyreplankton er ørsmå vannlevende dyr som driver fritt rundt i vannmassene. Planteplankton er ørsmå planter som lever i vannmassene.

Bunndyr er viktig mat for veldig mange andre arter, men de er også viktige fordi mange bunndyr bryter ned planterester og organisk materiale.

Når insekter kommer ut av egget er de først larver eller nymfer i en periode, før de omdannes til voksne insekter med vinger og mulighet til å legge egg. De primitive artene (hemimetabole insekter) omdanner seg direkte fra nymfe til voksent individ, mens de andre artene (holometabole insekter) omdanner seg fra larve, via puppe, til voksent individ. De fleste insektarter er holometabole.

Ørret, ørekyt og abbor finnes i veldig mange elver, bekker og sjøer

Oppgave 2

En storørrethunn på 4 kg gyter. Hvor mange rognkorn overlever og utvikler seg helt til gytemoden fisk?

Dette viser at den naturlige dødeligheten fra rogn til voksne fisk er veldig stor. Drøft hva som kan føre til gode eller dårlige årsklasser.

Lærerveiledning

En hunnørret på 4 kg legger 4400 rognkorn. 5 % dødelighet reduserer antall rogn til 4180 før klekking. 10 % dødelighet i den første perioden etter klekking reduserer ytterligere til 3762 fisk. Dødelighet på 80 % gjennom sommeren gjør at 752 fisk lever til høsten. Ytterligere 90 % dødelighet før utvandring medfører at 75 fisk vokser opp til å kunne forlate elva. I innsjøen dør ytterligere 95 % før de er gytemodne, noe som gir totalt 4 gytemodne fisk av de 4400 rognkornene.
Merk at tallene er omtrentlige, og vil kunne variere mye mellom områder og bestander. Dødelighet på forskjellige stadier kan også påvirkes internt. For eksempel kan en lavere overlevelse på rognstadiet kanskje kunne gi høyere overlevelse som yngel dersom konkurranse om mat, skjul o.l. er en viktig begrensende faktor. Faktorer som ekstreme flomepisoder (som «Hans» i 2023), forurensende utslipp, fysiske inngrep som graving eller lignende, tørke, bunnfrysing osv vil kunne påvirke årsklasser.

Oppgave 3

Omtrent hvor mange elvemuslinger måtte bøte med livet for å ha nok perler til den norske arvefyrstekronen?

Drøft tidligere tiders perlesanking i et bærekraftperspektiv. Hva vil det si at noe er bærekraftig?

Lærerveiledning

32 millioner elvemuslinger måtte ødelegges.

Oppgave 4

Diskuter hva som skjer hvis et økosystem kommer ut av balanse?

Lærerveiledning

Menneskelig aktivitet, fremmede arter, bortfall av arter eller forandring i grunnlaget for liv (lys, næring, klima) kan gi ubalanse i økosystemer.
Ubalansen vil kunne forplante seg og gi effekter i hele systemet. Ta f.eks utgangspunkt i illustrasjonen i elevheftet og lag eksempler på hva som kan skje hvis en gruppe reduseres eller økes betraktelig.

Oppgave 5

Ta utgangspunkt i figuren over og drøft hvordan forandringer i lys og næring kan påvirke større organismer som fisk osv.

Diskuter i hvilken grad klimaendringer kan påvirke.

Lærerveiledning

Mengde planteplankton henger ganske direkte sammen med tilgang på lys og næring, og er i stor grad styrende for livet i innsjøen. Det har direkte positiv effekt som matkilde til andre organismer, men for store mengder vil kunne gi negative konsekvenser som dårligere sikt (kan gjøre at noen fiskearter blir mindre effektive på jakt) og mindre oksygen (fordi oksygen forbrukes når alt planktonet skal brytes ned igjen).
Ekstremnedbør gir mer partikkelavrenning og høyere humusinnhold i vannet, og dermed mindre siktedyp. Denne utviklingen er målt og dokumentert i mange av sjøene i Norge, og kan redusere veksten av planteplankton (mindre lys). På den annen side vil mer nedbør ofte gi mer overløp fra kloakk og mer avrenning fra landbruksområdet, noe som da kan resultere i mer næringssalter i vannet. Ofte er denne effekten større enn reduksjonen i lys, og det kan bli algeoppblomstringer. Dette kan bli et problem dersom det vokser mer planteplankton enn det som kan beites ned av dyreplankton, bunndyr eller fisk. Dersom det er store mengder med små arter planteplankton som lett kan beites kan det tåles større oppblomstringer enn dersom det er store mengder med litt større og vanskelig beitbare arter.

Oppgave 6

I en del elver eller sjøer settes det ut fiskeyngel (ofte ørret) for å få mer fisk enn det som lever der naturlig. Kan dere tenke dere andre ting som kunne vært gjort for at få mer fisk i elvene og sjøene?

Lærerveiledning

Mange elver/sjøer er kraftig påvirket av menneskelig påvirkning som vannkraft, flomsikring og/eller kanalisering på grunn av tidligere tiders tømmerfløting eller landbrukshensyn. I en del tilfeller er det da gitt pålegg til f.eks kraftverkseier om å sette ut stedegen fisk. En alternativ løsning kunne vært å legge bedre til rette for naturlig produksjon i vassdraget. Da kan det først være nyttig å kartlegge funksjonsområder for fisken. Mangler det kanskje gytegrus, skjul, kulper e.l.? I så fall kan biotoptiltak/ vassdragsrestaurering bidra til at fisken klarer seg selv uten at det settes ut yngel.

Oppgave 7

Hva heter bekken, elva eller sjøen der du skal gjøre feltarbeid?

Hvordan ser det ut der og hva forventer du å finne?

Oppgave 8

Gå sammen i passende grupper. Bruk feltarket og sett kryss ved de funnene dere gjør.

1. Hvilke artsgrupper finnes det mye av?

2. Skriv og tegn hvordan dere vil plassere det dere har funnet inn i et økosystem og en næringskjede.

3. Hvilke egenskaper har organismene utviklet som passer til sin plass i økosystemet?

Se feltark

Lærerveiledning

Avkryssing av funn i arket.

Oppgave 9

Beregne tetthet av fiskeyngel i en elv. Hvilken tilstand har ørretbestanden?

Elektrisk prøvefiske gjennomføres på følgende måte:

Først fisker man over 100 m2 og samler all fisk man fanger i en bøtte. Vi måler og noterer lengde på alle fiskene og slipper dem over i en stor balje med vann. Dersom vi fanget 10 fisk eller flere fisker man over samme område en gang til og samler fisken i bøtta. Fisken fra runde 2 måles og slippes over i den store balja. Dersom vi fanget 10 fisk eller flere i runde 2 gjennomfører vi en runde 3 på samme måte. Tetthet beregnes for 0+ (årsyngel) separat og for all fisk samlet.

I datasettet på vannområdets nettside har dere en fangstjournal fra et elektrisk prøvefiske med 3 runder. Som dere ser fanger vi færre fisk for hver runde. Regnearket har matematiske formler som nå kan hjelpe oss med å regne ut hvor stor tetthet det er av fiskeyngel i elva vår, og dermed si oss noe om hvordan tilstanden er for fisken.

Bruk dataene i fanen Individdata og sett inn verdier på riktig sted (de oransje rutene) i fanen Tetthetsestimering.

Tallet dere får ut (i de røde rutene nederst i fanen) er beregnet antall ørretyngel på de 100 m2 som er prøvefisket. Bruk nedenstående tabell til å fastsette økologisk tilstand for ørret i elva.

Se også på fanen Lengdefordeling, Vasselva. Hva kan dataene i denne fanen fortelle oss?

Diskuter i klassen:

1. Hva sier den økologiske tilstanden oss?

2. Kan dere tenke dere noen mulige feilkilder i resultatet?

3. Kunne noe vært gjort for å gjøre resultatet sikrere?

4. Er det behov for å gjøre tiltak i den aktuelle elva?

Last ned skjema

Lærerveiledning

• Fanen Lengdefordelingen, Vasselva sier oss noe om hvor mye yngelen vokser pr år. Selv om data fra kun ett år er litt for lite så kan man se hvor grensen for 0+ sannsynligvis går. Tilvekst på 60-95 mm første sommeren indikerer god mattilgang og ikke problematisk konkurranse innad eller med andre arter.
• Økologisk tilstand sier oss hvordan det står til med fiskebestanden. Her får vi en tetthet for 0+ på ca 37 fisk/100m2. Det tilsier moderat tilstand, og det er altså behov for å forbedre tilstanden.
• Mulige feilkilder:
– Er disse 100m2 representative?
– Hvordan var forholdene ved prøvefisket (vannføring, lys)?
– Har det skjedd spesielle ting (flom osv) som kan ha påvirket akkurat dette årets bestand?
– Kunne man kanskje hatt flere prøvefiskestasjoner og slik sett få mer og bedre data?
– Burde man hatt data fra flere år?
• Se over for feilkilder og hva som kunne vært gjort for å unngå det.
• Moderat tilstand medfører at det skal gjøres tiltak. Her er imidlertid tilstanden veldig nær grensen for god tilstand, så det er fornuftig å først undersøke en gang til for om mulig å bli kvitt noen feilkilder.

Oppgave 10

Tenk dere at dere gjennom- fører feltarbeid i en bekk, men ikke finner noe fisk. Hva kan dere gjøre for å følge opp denne undersøkelsen?

Lærerveiledning

Undersøke og finne ut hvorfor det ikke lever fisk der. Kanskje er det ikke naturlig at det skal være fisk der (kanskje det tørker ut for ofte eller kanskje det er naturlige hindringer som gjør at fisken ikke har kommet seg dit)? Dersom det skulle vært fisk der bør neste steg være å finne ut hvorfor det ikke er det lenger.

Drøftingsoppgave 11

Hvorfor trenger vi egentlig et regelverk for at vi skal ta vare på vannet vårt?

Lærerveiledning

Aktuelle drøftingspunkter:
• Vann er en ressurs som ikke forholder seg til landegrenser eller kommunegrenser.
• Påvirkning et sted kan gi negative effekter et helt annet sted.
• Et stort paradoks at vi alle bruker vann både som resipient for avløpsvann og som drikkevannskilde.
• Vann brukes også til energiproduksjon, vanning, industri, fornøyelse og mye annet. Alt dette påvirker i større eller mindre grad muligheten for rent vann og naturlig liv i vann.

Drøftingsoppgave 12

Hvilke hensyn syns du vi som bor i innlandet bør ta for at de som bor ved kysten skal ha en ren fjord? Hvor mye innsats bør vi som bor inne i landet gjøre for å få til det?

Bruk et kart for å finne ut hvor vannet ved din skole renner og til slutt ender opp i havet.

Lærerveiledning

Aktuelle drøftingspunkter:
• En ren fjord med et velfungerende økosystem vil gi økosystemtjenester til oss alle
• Alle tiltak vi gjør som bedrer tilstanden i Oslofjorden vil også bidra til bedre tilstand i vann her hos oss. Mye er gjort hvis vi tar vare på vannet lokalt.

Drøftingsoppgave 13

Drøft hvordan endringene kan ha påvirket livet i vann? Finner dere eksempler på andre typer inngrep i bekker, elver eller sjøer som kan påvirke livet i vann?

Let på internett og finn et konkret eksempel på restaurering av vassdrag. Hvorfor og hvordan ble det gjennomført?

Lærerveiledning

Aktuelle drøftingspunkter:
• En naturlig elv med svinger og en del stein i elva gir stor variasjon i vannhastighet og vannstrøm. Det vil også gi variasjon i bunnsubstrat.
• Kanalisering medfører mer ensartede forhold og mindre variasjon. Gir mindre livsrom for forskjellige arter med forskjellige preferanser.
• Andre type inngrep: f. eks regulering til vannkraft (både ved oppdemming og ved vannuttak).
—
Eksempler på elverestaureringsprosjekter:
Det finnes en del norske eksempler på god praksis i «Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø», side 180 og utover.

Oppgave 14

Ta utgangspunkt i de redaksjonelle artiklene ovenfor. Les og vurder om hver enkelt sak har flere sider og i så fall om begge sider er like godt opplyst. Del klassen inn i grupper der hver gruppe får i oppgave å sette seg inn i saken og argumentere for én av sidene. Etterpå kan klassen diskutere sakene fritt ut ifra elevenes person-lige mening.

Se artiklene

Lærerveiledning

Dersom diskusjonen imellom gruppene i klassen går trått kan læreren stille kritiske spørsmål til begge siders argumentasjon.

Aktuelle innspill til diskusjonene:
Artikkel 1. Én gruppe argumenterer på vegne av kraftbransjen (samfunnet må ha energi for å fungere, ingen vil vel redusere forbruket?) mens den andre argumenterer på vegne av miljøbevegelsen (naturen er verdifull, vi har ikke rett til å ødelegge for de som kommer etter oss, enkle grep uten stort krafttap kan gjøre at naturen ivaretas bedre enn det vi ser i artikkelen).

Artikkel 2. Én gruppe taler bøndenes sak (matproduksjon, beredskap, grunneiers råderett), mens den andre siden taler til fordel for regelverket/Statsforvalteren (risiko ved å gjøre tiltak uten nærmere vurdering, er det tider på året det ikke er lurt å grave i elva mtp miljøet, totalbelastningen på vassdraget dersom alle skal gjøre masse småtiltak (jfr. «Inngrep i vassdrag»)).

Artikkel 3. Én gruppe taler huseiernes sak (økonomi, rett til å bestemme over seg selv), mens den andre gruppen argumenterer for kommunen/regelverket (det kan vel ikke være greit at man skal slippe kloakken sin ut i bekk og sjø uten å rense den skikkelig?, hva om noen andre har drikkevannskilden sin rett nedstrøms?)