Det finnes mange dyr, fugler og andre organismer som lever i tilknytning til vann her hos oss. Norges egen nasjonalfugl, fossekallen, elsker vann. Den dykker etter småfisk og bunndyr hele året, uansett om vannet er varmt eller kaldt. Nedenfor er noen andre spesielle arter omtalt nærmere.
Edelkreps
Edelkreps Edelkreps er en sjelden art i Norge og verden for øvrig, men vi finner den likevel i ganske mange elver og sjøer her i vårt område.
Foran på kroppen har edelkrepsen to store klør. Den er nattaktiv og gjemmer seg ofte i små hull eller under røtter om dagen. Edelkreps er en alteter, det vil si at den spiser det aller meste, for eksempel planter, snegler, insekter og åtsler.
Edelkreps er veldig sårbar mot foruren-sning. I tillegg har den fremmede arten signalkreps blitt en stor trussel mot edelkrepsbestandene (se mer om det i kapittelet om fremmede arter).
Kransalger
Kransalger er grønnalger som på mange måter ligner på en mellomting mellom mose og plante. Kransalgene i våre områder trives best i sjøer med mye kalk og der det ikke er mye forurensing. På Hadeland har vi mange sjøer med høyt kalkinnhold, og flere av disse har fortsatt kransalger. Dessverre har forurensing gjort at kransalgene har forsvunnet fra noen av sjøene. Noen kaller kransalgene for ferskvannskorall. Det er fordi de kan vokse seg ganske store og være flotte leveområder for massevis av andre småkryp i vannet. På en måte kan de derfor minne litt om korallrevene i havet.
Storørret
Dette er ikke egentlig en egen art, men en variant av ørret. Ørret gyter vanligvis i bekker og elver, mens den kan leve sitt voksne liv i både bekker, elver og sjøer. Storørret lever alltid sitt voksne liv i sjøer. De vokser seg veldig store fordi de som voksne hovedsakelig spiser småfisk istedenfor insekter og småkryp. I Randsfjorden lever storørret som kan bli godt over 10 kg. Mange av elvene rundt fjorden er viktige gyteelver, og på høsten kan man være så heldig å se disse store fiskene når de kommer opp i elvene for å gyte.
Overlevelse fra rognkorn til gytefisk
En storørrethunn gyter ca 1100 rognkorn pr kilo kroppsvekt. Gytingen foregår på høsten, og før de rekker å klekke på våren dør 5 % av rogna. I tiden rett etter klekking, mens yngelen fortsatt lever av plommesekken den bærer, dør 10 % av de som klekket. På grunn av stor konkur-ranse om mat og gode skjulesteder, samt mange fiender, dør ytterligere hele 80 % før høsten kommer. Nå er det kun de sterkeste som er igjen, men likevel er det 90 % av disse som blir spist eller dør av andre årsaker før de blir store nok til å forlate elva og svømme ut i sjøen.
Innsjøen er heller ingen trygg plass for ungfisken i de årene den trenger for å vokse seg stor. Hele 95 % av fisken som klarte oppveksten i elva vil dø før den blir gytemoden.
Hva betyr …
Fremmed arter
En art som ikke naturlig hører til i et område, men som har blitt spredd dit for eksempel av mennesker.
Gyte
Fiskens måte å forplante seg på. Gyting er når hunnfisken legger egg og disse eggene samtidig befruktes av hannfisken.
Oppgave 2
En storørrethunn på 4 kg gyter. Hvor mange rognkorn overlever og utvikler seg helt til gytemoden fisk?
Dette viser at den naturlige dødeligheten fra rogn til voksne fisk er veldig stor. Drøft hva som kan føre til gode eller dårlige årsklasser.
Elvemusling
Elvemusling er sjelden i Norge og verden, men vi er så heldige at vi har noen steder i vannområde Randsfjorden hvor disse muslingene fortsatt lever. Tidligere fantes den antagelig i de aller fleste elvene rundt Randsfjorden.’
Særegen livshistorie
Elvemuslinger kan bli svært gamle, opptil flere hundre år, og har en helt spesiell livshistorie. Voksne muslinger slipper ut små larver i vannet, men for at disse skal kunne vokse seg større må de komme i kontakt med gjellene til en laksefisk, f. eks ørret. De små muslinglarvene bor på gjellene i en periode, mens de utvikler seg videre. Etter en stund slipper de seg av og graver seg ned i grusen der de utvikler seg til små muslinger. Først flere år etter at de ble sluppet ut i vannet som små muslinglarver graver de seg opp igjen fra grusen og har blitt til unge elvemuslinger.
Renseeffekt av elvemusling
Elvemuslinger skaffer seg mat ved å filtrere vannet i elva for næringsstoffer. På ett døgn kan én voksen musling filtrere omtrent 50 liter vann. I et vass-drag med god bestand av elvemusling kan dermed store mengder vann bli renset av muslingene.
Hva betyr …
Gjeller
Pusteorganer hos dyr som lever i vann.
Årsklasser
Individer av samme art som er født samme år og altså er like gamle.
Perler og arvefyrstekronen
På latinsk heter elvemusling Margaritifera, noe som betyr perlebæreren. Og det er faktisk slik at elvemuslingen kan produsere perler inne i skallet sitt. Dessverre for mus-lingen har perlene vært ettertraktet i flere tusen år, og folk samlet og åpnet muslinger (da dør muslingen) i så stort antall at arten ble utryddet fra mange elver i Europa. Også i Norge, der det etter hvert var kongen som hadde rett til å samle perler fra elvemusling, ble bestanden kraftig redusert og utryddet fra mange elver. I dag er elvemuslingen en sterkt truet art og totalfredet.
Man regner med at omtrent 1 av 1000 elve-muslinger har perle, og omtrent 1 av 1000 perler er så fin at den har verdi. Det vil si at man måtte ødelegge utrolig mange muslinger for å få kun én fin perle.
I 1846 ble det laget en ny krone til det svensk-norske kongehuset. Denne kronen heter arvefyrstekronen, og har aldri vært brukt. Som pynt på kronen er det brukt 32 fine perler fra norske elvemuslinger.
Oppgave 3
Omtrent hvor mange elvemuslinger måtte bøte med livet for å ha nok perler til den norske arvefyrstekronen?
Drøft tidligere tiders perlesanking i et bærekraftperspektiv. Hva vil det si at noe er bærekraftig?