Nå vet vi litt om hvem som bor i vannet vårt. Men har du tenkt nærmere på hvordan de forskjellige planter og dyr i vann er avhengig av hverandre? Et økosystem er alle de artene som lever i et område, samt selve området de lever i. En næringskjede er en enkel oversikt som viser hvem som spiser hva i naturen.
Det er viktig å kjenne til økosystemer og næringskjeder for å forstå hvordan naturen fungerer og henger sammen.
Skissen nedenfor illustrerer økosys-temet i vann, og hvordan de forskjellige plante- og dyregruppene har sine plasser i næringskjedene.
Oppgave 4
Diskuter hva som skjer hvis et økosystem kommer ut av balanse?
I naturen vil alltid ting variere, både gjennom årstidene og som følge av vær og klima. Slike årstids- og/eller værvariasjoner kan gi direkte påvirkning på livet i sjøen, og ha stor betydning for økosystem og næringskjeder. Figuren nedenfor viser variasjonen i lys- og næringsforhold i en innsjø (varierer med årstid og vær) sammenlignet med variasjon i mengden planteplankton og dyreplankton.
Figuren viser hvordan stadig mer lys på våren (snø og is smelter og dagene blir lengre) gjør at planteplankton plutselig får så gode forhold (de trenger lys for å drive fotosyntese og vokse) at de klarer å utnytte all maten (næringssaltene) i vannet. Ganske raskt øker da også mengden dyreplankton, i og med at de spiser planteplankton og plutselig har fått masse mat tilgjengelig.
Som følge av beitingen fra dyreplankton minker mengden planteplankton og det blir en slags balanse der planteplankton og dyreplankton går smått opp og ned. Lavere mengde planteplankton, kanskje i kombinasjon med litt høstnedbør (regnet tar med seg næringssalter fra land) gjør at mengden næringssalter øker igjen i september, noe som da igjen gir en ny liten topp av plante- plankton og deretter dyreplankton.
Senere på høsten forsvinner lyset mer og mer, og veksten av planteplankton stopper til slutt helt. Dette illustrerer på en veldig tydelig måte hvordan omgivelsene (lys og vær) og tilgjengelig næring påvirker de små organismene i vann.
Oppgave 5
Ta utgangspunkt i figuren over og drøft hvordan forandringer i lys og næring kan påvirke større organismer som fisk osv.
Diskuter i hvilken grad klimaendringer kan påvirke.
Selve bekken, elva eller sjøen og området rundt
For artene som lever i og ved vann er det vannet og området langs vannet som er hjem. På samme måte som vi mennesker trenger et godt hjem med beskyttelse (tak, vegger, varme), mat og mulighet til å hvile, trenger fisken, bunndyrene og alle de andre også et godt hjem. Det er derfor det er viktig at vi husker på selve området artene lever i når vi prater om økosystemer, ikke bare artene selv.
Eksempel – Ørret i elva
En ørret som lever i en elv, trenger et hjem med mye variasjon. Den starter livet sitt inne i et rognkorn (fiskeegg). Rogna må moren legge trygt ned i litt grus på et sted hvor vannet strømmer friskt over elvebunnen. Når ørret- yngelen klekker, trenger den massevis av steder den kan gjemme seg for større fiender. Det trenger altså steiner, vannplanter, røtter og kvister i for- skjellige størrelser med masse små hullrom og gjemmesteder imellom.
For å vokse seg stor, og deretter holde seg stor, trenger den mye mat. Som vi vet er det masse insekter og annen god fiskemat i elva, men det kommer også mye mat fra vegetasjonen langs elva. Tusenvis av insekter, edderkopper og andre småkryp kravler rundt i trær og busker, og stadig vekk er det noen som faller i elva og blir mat for fisk. For at fisken skal klare å fange mye mat uten å bruke for mye energi er det viktig at den har gode jaktplasser. Hvis det finnes noen store steiner i elva har fisken mulighet til å stå nedenfor disse og hvile seg (fordi vannet renner saktere rett bak steinen), mens den plukker i seg maten som driver forbi.
En annen viktig ting fisken får fra trær og busker langs elva er skygge. En ørret trives ikke i for varmt vann, og skygge fra kantvegetasjon er veldig viktig for at fisken skal trives gjennom sommeren.
Men hva med vinteren når isen legger seg på elva? Da trenger ørreten noen dypere områder (kulper) i elva, der det er helt sikkert at det er oksygenrikt vann gjennom hele vinteren.
Oppgave 6
I en del elver eller sjøer settes det ut fiskeyngel (ofte ørret) for å få mer fisk enn det som lever der naturlig. Kan dere tenke dere andre ting som kunne vært gjort for at få mer fisk i elvene og sjøene?
Oppsummering: Økosystemer og næringskjeder
- Et økosystem er alle artene som lever i et område og området de lever i.
- For å forstå hvordan artene påvirker hverandre kan man lage næringskjeder som viser hvem som spiser hvem.
- I tillegg til at artene påvirker hverandre så påvirkes artene mye av omgivelsene sine, for eksempel lys, næring, vannstrøm, bunnforhold og vannkvalitet.
Fremmede arter
Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører til der vi finner dem. Disse artene har som oftest blitt spredd til nye områder ved hjelp av mennesker. Noen ganger er de tatt med til nye områder med vilje, mens det andre ganger skyldes uhell eller uvitenhet.
Utsetting av fiskearter i vann der de ikke hører hjemme er et godt eksempel på spred-ning av fremmede arter. Et annet eksempel er vannplanten vasspest, som sannsynligvis er spredd via akvarier, og nå finnes i en del sjøer og elver i vannområde Randsfjorden.
Problemet med fremmede arter er at de kan fortrenge de artene som naturlig lever i området, samt at de kan ha med seg sykdommer som ikke de naturlige artene tåler. Et eksempel på dette er den fremmede krepsearten signalkreps. Denne ble innført til Europa og etter hvert til Norge fordi man ønsket mer kreps i vassdragene. Det man ikke visste var at signalkrepsen bar med seg en farlig sykdom som er dødelig for vår naturlige krepseart, edelkrepsen. Signalkrepsen derimot, er immun mot sykdommen og vandrer dermed rundt og sprer viruset i vassdragene våre. Denne fremmede krepsearten er nå utbredt i store områder på sørøstlandet, men vi har heldigvis ikke fått den inn i vannområde Randsfjorden ennå.
