Inngrep i vassdrag

Forandringer gjennom tiden

Bildene viser en strekning i elva Vigga på Hadeland, slik det så ut i 1949 og i dag. Mange av elvene rundt Randsfjorden har blitt rettet ut på denne måten, men Vigga er den elva der vi har de beste flybildene over situasjonen før og etter.

Kanalisering og bygging av flomvoller ble gjort for å forenkle landbruksdrifta langs elva og samtidig redusere risikoen for flomskader. I andre vassdrag ble det også gjort mye for å gjøre det enklere å fløte tømmer. Ofte ble stor stein tatt ut av elva og brukt i flomvoller langs elva.

Slike tiltak har medført at mange og lange elvestrekninger er rettet ut så mye at elvelengden er mer enn halvert. Samtidig endrer man også vannstrøm, vannhastighet og variasjon i elva når de fleste svinger rettes ut og store steiner tas bort. Vi forstår da at elva som leveområde for fisk og andre arter blir forandret.

Nå i dag har vi mer kunnskap enn tidligere om hva slike tiltak betyr for livet i vann. Hvis man nå skal gjøre flomsikring eller andre tiltak i eller ved vann eller vassdrag må det tas hensyn til vannmiljøet. Nå vet vi at det i veldig mange tilfeller er mulig å gjøre nødvendige tiltak i vassdrag uten å ødelegge for livet i vann.

Det er også igangsatt restaurering av mange vassdrag, fordi man ser at det som ble gjort i tidligere tider ødela for mye for livet i vann. I slike prosjekter blir bekker eller elver helt eller delvis ført tilbake i sine gamle løp og store steiner blir lagt ut i elva igjen.